Fiskeoppdrett- fremtidens næring langs kysten…

Store verdier står rundt omkring i våre fjordarmer, – men vet vi hva som skjuler seg under disse?

" Villfisk samles ved merdene og får i seg stoffer fra oppdrettsnæringen."
Hvilke stoffer er det du sikter til her? Hvis de er farlige for villfisken så må det jo være katastrofisk for laksen, som tross alt er ment som menneskeføde! Jeg skal være enig at sei, torsk osv fisket rett ved et oppdrettsanlegg er fetere enn de tatt på “seigroinn”, men det er ingenting galt/farlig med den.

Jo det kan jeg forklare deg Christian. Næringen bruker kjemikalier til avlusing,noen gis oralt andre tilsettes sjø eller såkalt bad(skjørt) Noen av de mest brukte er emamectin.deltametrin,diflubenzuron,teflubenzuron som er insekcid, i tillegg brukes hydrogenperoksyd, men dette tar kun kjønsmoden lus og ikke nygått lus,ergo så må man bruke insektcid samtidig.
Emamectin er mye brukt og gis oralt, dette er meget tungt nedbrytbart i vann og har en halveringstid på 164-175 dager.Emamectin er dokumentert funnet i krabber som lever rundt anleggene, og det vil være naivt å tro at villfisk
som også lever rundt anleggene ikke skal være påvirket av det samme.
Ps.Når det gjelder laksen så har den en karantene tid før slakt,men det har desverre ikke villfisken.

Beklager, jeg glemte avlusing, my bad.
Du har helt rett at stoffene som blir brukt i avlusing av laksen absolutt ikke har en positiv effekt på miljøet rundt anleggene, men som du selv sier har disse stoffene en individuell nedbrytningstid. Et av problemene ved bruk at avlusingkjemikalier at at de er tunge og synker raskt i vannmassene. Derfor har avlusing med skjørt hatt dårligere effekt enn ønsket og det brukes nå mere lukkede systemer for å øke effektivteten. Siden kjemikaliene synker raskt i vannsøylen og til slutt når bunnen vil de ikke utgjøre noen stor fare for fisken som befinner seg i umiddelbar nærhet av anlegget. Den lille andelen som får opptak av kjemikalier vil jeg anta er liten, og sjangsen for at de blir fisket opp er enda mindre. Det er også fiskeforbud i en radius av 100 meter rundt et anlegg, et forbud som kanskje desverre ikke alle respektere i like stor grad. Det er også får kommersielle fiskere som fisker nært oppdrettsanlegg. Alt i alt antar jeg at sjangsen for å få fisk med store doser avlusingskjemikalier på middagstalerkene er meget liten.
En helt annen sak er hva disse kjemikaliene har å si for krepsdyr i nærhet til anleggene…

For det første så er det påbudt fra 1-1-11 og bruke tette skjørt ved bruk av feks.deltametrin som er meget giftig og kan gi uønskede langtidsvirkninger på vannmiljøet.
Når det gjelder feks.diflubenzuron som har vært forbudt i norge fra 1999(tillatt fra 09) så gis dette i fòret,og det som ikke blir tatt opp av laksen går til bunnen der det bli spist av krabber og villfisk.
Når det blir brukt diflubenzuron(kreftfremkallende) i fòret så pågår dette gjerne over en 14 dagers periode,det sier seg selv at det er store mengder fòr som går til spille.Det er også dokumentert at villfisken vandrer og at det fiskes pelletsfisk langt fra anleggene.
Når det gjelder fiskerne så får de ikke levert fisk som har beitet pellets eller er fisket i nærheten ev anleggene,det må det vel være en grunn til kansje.
Når det gjelder skalldyr kan jeg opplyse om at 1/8 billion med diflubenzuron er nok til å ta livet av en voksen hummer.
Det er liten tvil om at næringen genererer store utslipp både av kjemikalier og kloakk og spør du kommunene så vet de ikke hvor mange anlegg det er, ei heller hvor store utslippene er i deres egen kommune,ja dette er dyktige politikere.

Ved et påbud så vil jeg tro det er for å sikre at selve behandlingen skal bli mest mulig effektiv, om middelet er skadelig er det lite og ingenting å gjøre med det så lenge det først er tilsatt sjøvannet.
Ved slice-fôring (medisinfôring) er laksen satt i et fôringsregime der en øker apetitten i forkant av slice-fôringen slik at opptaket av fôret blir best mulig, og dermed effekten av behandlingen. Dette fordi selve fôret er dyrt og fôrspill/sløsing vil være ekstremt uøkonomisk. Et annet øsnket mål er å utsette senere avlusing fordi selve avlusingprosessen er stressende for fisken. Det siste vil vel bli rimelig uinteressant side mattilsynet kommer med flere og flere krav til avlusing, noe i seg selv er bra. I bunn og grunn er det et økonomisk spørsmål, men vi må ikke glemme at lusbefengt laks i merd er meget dårlig økonomi for oppdretterne!
Det stemmer at oppdrettsanleggene genererer mye kloakk, det tar oppdretterne konsekvensen av og legger lokaliteter brakk over en lengre tidsperiode slik at de skal restituere seg. Problemene oppstår først og fremst i fjorder der det er en terskel, gjerne langt ut i fjorden, som hindrer utskifting av vannet som ligger under terskelen, og dermed fôravlfallet. Oppdretterne i “vårt” har langt bedre forhold siden det er strømmer pga. flo/fjære, og den generelle kyststrømmen som går nordover langs kysten. I tillegg kommer andre fenomener til som hjelper med utskiftingen av kystvannet. Alt i alt gir dette gunstige forhold for uttynning og spredning av avfallet/kloaken, som for det aller meste består av biologisk nedbrytbart materiale.
En av grunnene til at yrkesfiskere har problem med å levere er vel at fisken er fetere en fisk fanget i områder der det ikke er oppdrettsanlegg, og vanskeligere å få solgt videre. Selv om den ikke er farligere å spise av den grunn. Dette er ikke fagområdet mitt, jeg har bare jobbet i næringen i ferier osv. Men jeg er fra ytterdistriktet og jeg er veldig interessert at området har arbeidsplasser å tilby. At oppdrettsnæringen har utfordringer er det ingen tvil om, finnes det bedre måter å drive denne næringen vil jeg tro at de vil tvinge seg fram etterhvert. Jeg er imidlertid skuffet over at næringen har sviktet i opplysningsarbeidet de strengt tatt skulle tatt mye mer alvorlig, i stedet for å bli angrepet av aktører som bruker argumenter uten dekning. De aktørene jeg har kjennskap til har bestandig tatt luseproblemet alvorlig og gjennomført tiltak for å få bukt med problemene.

Det er godt dokumentert at det blir store mengder spillfòr av et anlegg det er udiskutabelt,men det er mindre nå en tidligere. Når det gjelder avlusingsmiddel så er jo poenget nettopp det at når gifta først er i sjøen så er skaden allerede skjedd!
Nå de brakklegger så er det noe de er pålagt og ikke noe de gjør frivillig,i tillegg er det kun snakk om 3-4mnd av gangen og er da til liten nytte på den skiten som allerede ligger på bunnen,det er også dokumentert at sedimentet spre seg ca 20 mål rundt et anlegg.
Det som kansje er det verste er at kommune og fylke gir tillatelse til fortsatt drift og utvidelse av biomasse selv om et anlegg er sterkt preget av forurensning.(hurra for politikerne)
Når det gjelder næringen så får du ingen info.ring en av dem og spør om dokumentasjon på kjemikaliebruken,
jeg vet svaret du får.
Hvem aktører sikter du til som bruker argumenter uten dekning? og hvilket tiltak har de oppdrettere du kjenner til
gjort utenom bruken av avlusningsmiddler.(obs.jeg glemte jo selvfølgelig leppefisken.)
Joda det finnes andre måter å drive oppdrett på som er både billigere å sikrere, alternativ 1. er: flytende lukkede
anlegg og alt.2. er: landbasert anlegg (se niri.com) Niri søkte om konsesjon på nettopp landbasert anlegg, men
fiskeridep.avslo søknaden.
Niri har nå flagget ut til Irland og har blitt tatt imot med stor glede. GRATULERER NORGE her gikk mange
arbeidsplasser dukken.
PS.Bon appetit kos deg med pelletsfisk.

Alt fôret som faller til bunnen og/eller blir spist opp av villfisk er rent tap for en oppdretter, derfor vil det være et overordnet mål for en oppdretter å unngå fôrtap. En løsning som oppdretterne har innført for å unngå fôrtap er å video-overvåke hver enkelt merd og styre mengden fôr etter det som vises på videosignalet. Så stort er det potensielle økonomiske tapet at det lønner seg å ha en person sittende med real time video-overvåking som styrer fôringen.
Når det gjelder brakklegging av lokaliteter har jeg ikke tall på hva som er vanlig for lengde på brakklegging, men det er flere faktorer som avgjør hvor lenge en lokalitet skal brakklegges. Sykdomshistorie, strømforhold, bunnprøver er noen av disse. Et resultat av overbelasting av en lokalitet er utvikling av råtten bunn uten dyreliv, som følge av at det dannes hydrogensulfid i bunnen, som igjen kan gjøre stor skade på oppdrettsfisken som igjen gir store økonomiske tap hos oppdretteren. Det er vel en grunn til at de frivillig legger lokaliteter brakk ;)
Hvis det er dokumentert sedimentering ca 20 mål rundt et anlegg sier egentlig det veldig lite. Hvor mye sedimentering var det snakk om? Hvordan var strømforholdene rundt anlegget? Hvor stor biomasse inneholdt lokaliteten, dermed hva var fôrmengde for lokaliteten? Lå anlegget inne i en fjord eller ute ved kysten? Det er mange faktorer som påvirker sedimenteringen i og rundt en lokalitet. Bare det at sedimenteringe ikke hadde spredd seg lengre en 20 mål (20000 kvadratmeter) viser at uttynningen og nedbrytingen mest sannsynlig var effektiv for lokalitete, tolket i mine øyne ;)
Hvilke annlegg sikter du til når du sier at fylke og kommune tillater fortsattt drift selv om anlegget/lokaliteten er sterkt preget av forurensing? Det er vanskelig for meg å uttale meg om saker jeg ikke vet om, det vil jeg heller ikke gjøre. Da henviser jeg etter beste evne til noen som har mere og bedre kunnskap om saken :)
Når jeg sikter til aktører som kommer med argumenter uten dekning så sikter jeg til Norges Miljøvernforbund (NFM) som en rekke ganger har kommet med påstander som de har blitt bedt om å framvise dokumentasjon, uten at de har klart det. De bruker skrekkbilder fra en fjordbunn innenfor fjordterskelen som et skrekkeksempel på hvordan det ser ut under norske oppdrettsanlegg, noe som mildt sagt er tynn argumentasjon. Jeg nekter ikke for at det ikke er sedimentering under oppdrettsanlegg, men det er ille å dra alle under en kam som ukritisk uten dokumentasjon NFM gjør. Kildekritkk er et viktig stikkord…
Oppdrettsnæringen har enkelte forebyggende tiltak for å unngå lakselus i tillegg til leppefisk. Anlegg som er plassert langt fra land eller på eksponerte områder har jevnt over mindre problem med lakselus enn anlegg i fjorder. Mens i fjorder med lav saltholdighet er ikke lakselus noe problem. Unngå overlapping av årsklasser, plukking av svimere og svake individer som er lettere mottakelig for lakselus, avling på familier av laks som viser seg å være mer motstandsdyktige mot lakselus er noen av tiltakene næringen kan gjennomføre. At alle disse tiltaken blir gjennomført av de jeg kjenner skal jeg ikke si, men valg av lokalitet, daglig plukking av svimere og unngå overlapping av årsklasser er noen av tiltakene, i tillegg til aktivt bruk av leppefisk, disse gjennomfører.
Jeg er helt enig i deg at hellukkede landbaserte anlegg er framtiden, noe som jeg sa i det forrige innlegget mitt.
Spiser gjerne pelletsfisk jeg, i tillegg til makrell, steinbit, breiflabb og annen “ufisk” som enkelte kaster tilbake i havet :)

For det første ligger de fleste anlegg i fjordene og oppdrettsnæringen er de eneste som kan slippe urenset kloakk rett i sjøen, alle andre bedrifter er pålagt strenge krav til rensing av kloak,skal du sette opp ei hytte må du igjennom ei papirmølle for å få utslippstillatelse,landbruket har strenge restriksjoner på uslipp hvorfor skal ikke oppdretsnæringen ha det samme.
Når et anlegg har ligget på samme sted i opptil 10 år må du ikke fortelle meg at dette ikke er sterkt forurenset.
Du sier også at nmf har kommet med påstander som ikke er dokumentert, dette må du dokumentere for meg.
Hvis du ikke kan godta den dokumentasjon du ser med egne øyne, om den kommer fra Oddekalv eller fra andre, ja da er du bare en kverrulant, dette er helt useriøst.
Makrell,steinbit og breiflabb er da ingen ufisk,men pelletsei uten tvil ja.

Jeg har desverre ingen oversikt over fordelingen av lokaliteter langs norges kyst, det være fjorder eller ute ved kysten, den påstanden får stå på din kappe, Det nærmeste jeg kommer er en oversikt fra Fiskeridirektoratet: Lokalitetskart Norge , kryss av for akvakultur-godkjente lokaliteter og lokaliteter i sjø (eller et annet felt om det skulle interessere deg). Det er kanskje ikke den beste referansen, men det virker som det er en jevn fordeling med mulig overvekt på kystnære områder. En påstand som får stå på min kappe.
Grunnen til at landbruket har strenge reguleringer av sine utslipp er at utslippene i all hovedsak består av fosfater og nitrater som igjen kan gi kraftig algevekst. Kloakken fra oppdrettsanleggene er mer sammenlignbart vår egen kloakk, den er lettere nedbrytbar biologisk. Forskjellen er at oppdrettslokalitene blir godkjennt på grunnlag bl.a. god gjennonstrømning for å spre avfallet slik at det brytes ned lettere og ikke skaper lokale problemer. Ideelt sett. Vi har ikke valgt våre levesteder med disse forutsetningene, derfor kan vi ikke slippe ut råkloakk i havneområdet osv. der det kan være dårlig sirkulering osv. Det er også et estetisk aspekt ved problemstillingen, hvem liker å ligge i strandsonen eller ro på vannet i hyttefeltet samtidig som kumlinger dupper rundt en?
Jeg har heller ikke oversikt over hvor lenge hvert enkelt anlegg har ligget på hver enkelt lokalitet, men hvis det er som du sier at enkelte har brukt samme lokalitet i over 10 år (kan du dokumentere det? ;) )kan det være flere faktorer som spiller inn. Meget god gjennomstrøming og turbulens over havbunn kan være en eller totalt fravær av kontroll av kontrolerende myndighet en annen, ikke vet jeg…
Jeg har ikke sagt at jeg ikke godtar dokumentasjon, men jeg godtar ikke mangelen på dokumentsjon når “fakta” blir lagt fram. Igjen, kildekritikk er viktig! Vel-etablerte fakta går jeg med på, men da må de være mulighet til å se hva grunnlaget,dvs dokumentasjonen, for faktaen er. Jeg har ikke oversikt over alle debatter og diskusjoner der NMF blir bedt om dokumentasjon for faktaene sine, noen ganger kan de legge fram noe som med god vilje kan tolkes i deres favør, andre ganger høvler de kritikken med det beste forsvar: angrep. Men at NMF ikke har en rolle i samfunnet vil jeg ikke si. Jeg mener det er viktig å stille spørsmål ved det meste nettopp i hensikt å forbedre og utvikle samfunnet i en rettning som er forenelig med miljø, utvikling og vekst. Den dagen NMF eller andre kan legge fram god dokumentasjon på alle sine påstander ønsker jeg velkommen :)
At du oppfatter meg som en kverulant står du helt fri til å gjøre, men at du mener jeg er useriøs kan jeg ikke forstå. Jeg prøver å svare deg i hvilke utfordringer oppdrettsnæringen har, og vise til hvilke muligheter de har og kan gjøre. Vi er jo enige på enkelte punkter, så å si at jeg er useriøs faller tilbake på deg.
Nei, makrell, breiflabb og steinbit er absolutt ingen ufisk, men f.eks. makrell ble, og blir av enkelte, oppfattet som likspiser og derfor ikke sett på menneskeføde! Ingenting er så godt som nyfisket makrell trekt i vann med lauvbærblad! Fantastisk godt :)
Ha en fin kveld Per :)

Det er riktig det at utslippene fra oppdrettsnæringen kan sammenlignes med vår kloakk ,men mitt spørsmål var hvorfor skal ikke denne næringen behandles på samme måte som hvilken som helst annen næring.
I Nærøy har vi i dag 28 anlegg og det kan tilsvare ustlipp av urenset kloakk fra ca 2mill.menesker pr år,er dette forenelig med miljøet?
Anlegget utenfor Gjerdinga har ligget i 9 år og er ikke det anlegge som har ligget lengst.
Det er i dag ikke en eneste kommune eller fylke som har noen kontroll med utslippene fra næringen, og ingen fylker i norges land har kontrolert bunnforhold under et anlegg,dette blir nå forhåpentlig tatt tak i og det kan vi takke nmf. for.
Det var som ventet,du har ingen dokumentasjon for din påstand der du hevder nmf kun kommer med skrekkbilder
og ingen fakta,nei sannheten kan være vanskelig å svelge for noen.
Du kan gå på nmf.no og bestille deres fakta rapport,der er alle påstander vel dokumentert.
Havbruksinstitutte kom med en ny rapport der de faktisk langt på vei gir nmf medhold,men oppdrettsnæringen kaller rapporten en kladd, da den ikke går næringens vei.
Jeg vil utfordre deg til å dokumentere det motsatte, du kan jo be næringen om hjelp til dette,men desverre de har ingen dokumentasjon og kan nok ikke hjelpe deg,er ikke det lit merkelig? med slike ressurser skulle det være en smal sak og dokumentere at havbrukinst. og nmf tar feil.
Det har nok blitt litt sent på kvelden for deg,jeg har da ikke kommet med noe påstand om at du er useriøs jeg utalte at dette er useriøst altså din påstand.
Sannheten ligger foran nesen di Christian,men jeg tviler på om du vil ha den,det er ikke sikker du liker den.