Sitter en silde søndags morgen og prøver fordøye en meget interessant og lang artikkel hos Dagens Næringsliv om statsministerens kontor (SMK) og om statsministerens personlige makt og maktutøvelse via organisering av denne makten! Det som virkelig slår en i øynene er den planmessige sentrering og planmessige organisering som nå er ledet inn i kun den indre krets – og særlig kun til han selv (Tsaren?)! Usedvanlig underlig er også opprettelsen av regjeringskonstruksjonen med en koordineringsminister som ble opprettet. Først med stor motstand fra de andre regjeringspartnerne som så faren – men som på langt nær ble sterke nok – til å stoppe denne merkverdige utvidelsen av kontormakten til denne egentlige kontorsjefen til statsministeren? – og en får umiddelbart følelsen av en Grigorij Rasputin-effekt fra Tsarens hoff i det gamle Sovjetsamfunnet! Hjulvispen Schjøtt-Pedersen ble til den mektige rådgiveren som styrer, herjer,påvirker og oppretter utnevnelser ved dette utviklede og utvidete hoffet til vår statsminister i meget sterk likhet med denne Rasputin! Så nå kan man vel med en viss antydet sikkerhet fastslå at valgkampet henimot 2013 er herved offentlig åpnet – og Tsaren hos AP har startet kampanjen for å bli gjenvalgt ved neste stortingsvalg!? Det forunderlige er jo også den meget underkastende og forherligende journalistikken som preger artikkelen – som er meget bemerkelsesverdig – slik at en kan faktisk tro at dette er en meget godt planlagt utgivelse for fortsatt å få innpass ved Tsarens hoff? Ikke sant? Jeg bare spør…?

Kreftforeningen utlyser penger til kreftkoordinatorstillinger. Søker din kommune? Kreftforeningen vil styrke den kommunale kreftomsorgen, ved å støtte kommunene økonomisk med etablering av kreftkoordinatorstillinger.

Å få en kreftdiagnose er tøft. Livet blir snudd på hodet, og det første mange tenker er: kommer jeg til å overleve dette? Usikkerheten er stor og spørsmålene mange. Hva skjer nå? Hvilke rettigheter har jeg som kreftsyk? Finnes det noe rehabiliteringstilbud slik at jeg kan komme meg tilbake til jobb? Hvilken hjelp får barna mine om de får problemer på grunn av at jeg er syk? Om det skulle gå feil vei, kan jeg få dø i hjemmet? Spørsmålene er mange for de kreftrammede som helt eller midlertidig har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten. Nå må de stole på hjemkommunen, men hvor får de svar på alle spørsmålene de har? Hvem kan gi dem trygghet i all usikkerheten de vasser i?

I Midt-Norge lever det i dag over 28 000 personer som har, eller har hatt, kreft. De bor i en landsdel bestående av små og store kommuner, lange og korte avstander til og fra behandling, oppfølging og hjelp. I regionen finnes et omfattende tilbud av tjenester og bistand til mennesker som på ulike stadier i livet har behov for hjelp og støtte. Det er samtidig en utfordring å vite om, og ha oversikt over, alle tilbud, rettigheter og muligheter. Enkelte kommuner har løst dette ved å opprette kreftkoordinatorer i kommunene. Disse bistår pasienter og pårørende med informasjon, råd og veiledning og er deres kontakt inn i kommunen uavhengig av hvilken hjelp de trenger.

Vi i Kreftforeningen erfarer at kommuner som i dag har kreftkoordinatorer skaper større trygghet og bedrer livssituasjonen til mennesker i en vanskelig tid. Kreftforeningen ønsker at alle pasienter og deres pårørende skal få den samme hjelpen uavhengig av hvilken kommune de bor i. Vi lyser derfor i disse dager ut 30 millioner kroner til kreftkoordinatorstillinger i kommunene, slik at kommuner som i dag ikke har koordinatorer, kan få det. Pengene kan og bør også komme kreftpasienter og kommuner i Midt-Norge til gode.

Anne Lise Ryel
generalsekretær
Kreftforeningen

Gunnar Bjerke publiserte dette innlegg i debatt.sa og gav meg lov til å publisere dette i andre soner! Dette gir også godt grunnlag for det senere uttrykket ArK! Jf

Arbeiderpartiet betalte NRK-reporter

Fra Arbeiderbevegelsens årbok for 2008: Henrik G. Bastiansen røper en kobling mellom Einar Gerhardsens parti og NRK-ansatt Per Øivind Heradstveit som ikke tidligere har vært kjent for offentlighteten.

Arbeiderpartiet med sine mange skjeletter i skapet slutter å overraske, en engasjert programleder brøt nøytraliserisingsprinsippet og bistod AP med medietrening og utførelse.

Hvordan er situasjonen i dag? Var sist valgkampparodi med Jens mot Jensen arrangert av AP? Har AP fortsatt eierskap i TV2?

Mens han gjorde suksess og var kjent som fjernsynets revolverjournalist, mottok NRK-reporter Per Øivind Heradstveit betaling fra Arbeiderpartiet for å hjelpe partiet å vinne valget.

Det avslører artikkelforfatter Henrik G. Bastiansen i Arbeiderbevegelsens årbok for 2008.

De fleste norske medier har de siste dagene hengt seg opp historiker Hans Olav Lahlums artikkel i årboken som avslørte at Gro Harlem Brundtland mente det var dumt av Thorbjørn Jagland å gå inn for sin 36,9-strategi.

Flere avsløringer

Men det ligger flere oppsiktvekkende avsløringer i årboken. Blant annet finnes det en artikkel skrevet av Henrik G. Bastiansen som røper en kobling mellom Einar Gerhardsens parti og NRK-ansatt Per Øivind Heradstveit som ikke har vært kjent for offentligheten før.

I kapitlet ”Vil man nå målene, må man også ville midlene” – om Einar Gerhardsen og fjernsynet i perioden 1960-87 avslører Bastiansen at fjernsynets beryktede revolverjournalist i hemmelighet var villig til å påta seg et honorert oppdrag for Arbeiderpartiet for at Einar Gerhardsen skulle vinne valget.

I artikkelen kan man lese om Arbeiderpartiets hemmelige TV-strategi i 1965 som startet blant annet med at partimedarbeider Per Bratland skrev et brev 9.april 1965 til Heradstveit privat der han spurte om den kjente reporteren kunne bistå med å trimme de som skulle delta i valgprogrammene.

Han ble spurt om han blant annet kunne oversette en engelsk guide i 12 punkter for TV-opptreden, og om han kunne bearbeide politikere før NRKs valgsendinger begynte og lovte journalisten et honorar hvis han påtok seg oppdraget.

Brøt nøytralitet

Svarbrevet fra Heradsveit er også gjengitt i årboken. Her svarer han positivt og skriver blant annet ”Jeg håper inderlig at DNA kan føre en perfekt valgkamp, og jeg skulle være glad om jeg kunne bidra til dette. Dette valget må vi vinne!”.

Brevet med Per Øivind Heradstveit signatur var skrevet på NRKs offisielle brevpapir med NRKS logo. Selv om dette brøt med den grunnleggende forpliktelse til partipolitisk nøytralitet som allmennheten krevde av NRK i kraft av institusjonens enestående privilegium som statlig kringkastingsmonopol den gangen, syntes Heradstveit ifølge artikkelforfatteren Bastiansen at dette var uproblematisk.

Senere ble AP-politikere etter tur invitert til TV-opplæring ved Arbeiderpartiets hovedkontor i Folketeaterbygningen. Opplæringen startet klokken 09.00 onsdag 11.august 1965 og en uke framover – til 18.august – da fjernsynets valgsendinger skulle starte for fullt.

Anders Buraas stilte som teknisk ansvarlig og rådgiver for deltakerne. De fleste som skulle delta i TV-debatter var med på dette kurset.

Det finnes ifølge Bastiansen ingen dokumentasjon på at Einar Gerhardsen selv deltok på dette TV-kurset denne augustdagen i 1965, men han sier det er lite sannsynlig at han ikke deltok. TV-sendingen ble ansett som svært viktig for arbeiderpartistrategene. En effektiv fremferd inspirert av Labour og den erfarne TV-reporteren Heradstveit var et viktig våpen i Aps valgkamp.

Ukjent for Kolberg

Martin Kolberg sier i en kommentar at han er helt ukjent med saken og aldri hørt noe om den. Han sier også at det ham bekjent ikke finnes noen parallelle eksempler i de senere tiårene.
Fakta:
Arbeiderbevegelsens årbok:
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) er et dokumentasjonssenter hvor du kan finne aktuell og historisk informasjon om norsk og internasjonal arbeiderbevegelse og den politiske venstresiden. Arkivet har siden 1987 gitt ut årboka Arbeiderhistorie. Arbeiderhistorie er en rikt illustrert årbok som presenterer artikler og dokumentasjon om arbeiderbevegelsens og arbeiderklassens historie. Arbeidsmiljø, Arbeiderbevegelsen og Europa, Velferdsstaten, 1890-åra og Landsorganisasjonen 100 år er eksempler på temaer som er tatt opp i årboka.
Henrik G. Bastiansen:
Henrik G. Bastiansen som har skrevet kapiteltet om fjernsynet og Einar Gerhardsen i perioden 1960-1987 har over femten års erfaring med mediehistorisk forskning. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 2006. Bastiansen har tidligere publisert flere historiske studier av NRK og er medredaktør av Fra Eidsvoll til Marienlyst, Studier i norske mediers historie fra Grunnloven til TV-alderen (2001).

Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben?

Vikarer er en del av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom endringene som er foreslått i vikarbyrådirektivet sikres likebehandling mellom innleide fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Tiltakene det er aktuelt å gjennomføre i Norge er lovfestet solidaransvar, opplysningsplikt overfor vikarbyråer og arbeidstakere mht lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett for tillitsvalgte og drøftingsplikt ved innleie. I tillegg kommer kollektiv søksmålsrett, gebyrmyndighet til Arbeidstilsynet og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven. Når ble slike tiltak en trussel mot norsk arbeidsliv?

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 64 616 utlendinger som utførte korttidsoppdrag i Norge 4. kvartal 2010. De fleste av dem er innleide arbeidstakere eller arbeidstakere som utfører ulike former for underentrepriseoppdrag i Norge. I tillegg kommer alle dem som er bosatt i Norge og som er vikarer i ordets rette forstand. Gjentatte, vel dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, underbetaling og dårlige bo- og arbeidsvilkår, bidrar til å sette sitt stempel på det vi i vid forstand kan kalle vikar- og bemanningsbransjen. Tallene er usikre, men dette kan dreie seg om så mye som 100 000 arbeidstakere. Så skal det i anstendighetens navn sies at det finnes seriøse utleiefirma med fast ansatte og organiserte arbeidstakere. Men dessverre opplever disse bedriftene i økende grad at de mister oppdrag til de useriøse aktørene.

Det er én viktig grunn til bemanningsbransjens framvekst i Norge, nemlig at det er ytterst lønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert utenlandsk arbeidskraft til virksomhet i Norge. Det blir ikke like lønnsomt den dagen vikarbyrådirektivet blir norsk rett.

LO har i dag kommet med sin uttalelse og er tilsynelatende mer skeptisk enn før. Slik jeg leser pressemeldingen åpner de for å innføre vikarbyrådirektivet dersom garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene . Det bør være uproblematisk i og med at direktivet er et minimumsdirektiv.

Det kommer stadig utrolig grelle eksempler på overgrep og manglende forstand og omsorg innen helsesektoren! Men i festtaler etter festtaler fra ledende AP politikere ag andre fra de R/G – så lovpriser man helsomsorgen og ikke minst helsereformer som de stadig setter i gang – med skrekkelige eksempler i virkeligheten på at det kun er snakk om forskjønnelser som er bare forføreriske ord som avspeiler en virkelighet som ikke er der! Jf

Dette er et ikke uventet brutalt eksempel på hva denne såkalte samhandlingsreformen kan resultere i – og med slike medsammensvorne redaksjonelle bidrag innen A-pressen m m – så lurer en virkelig på hvilken verden og virkelighet man egentlig lever i og hvilke verdier og politikk man egentlig forsvarer! Jf dette ekstreme brutale eksempel fra virkeligheten -

Annie Søreide (96) frå Ålesund har klart seg sjølv heile livet. Men i jula skada ho hofta si. Sidan sjukehuset ikkje fann skader å behandle, avgjorde kommunen at ho måtte heim. Der fall ho igjen og braut hofta.

– Eg fekk sjokk då dei sende henne heim, seier dottera Randi Søreide Ulrichsen til NRK.

Det heile starta då Annie Søreide var på besøk hos dottera Randi i Oslo i jula. Ålesundskvinna, som blir 97 til sommaren, fekk kome til undersøking på Ullevål på grunn av smerter i hofta. Dei fann ikkje skader, og dermed reiste ho heim.

Men smertene gav seg ikkje, og ho fekk kome inn på sjukehuset i Ålesund for fleire undersøkingar.

«– Ho hadde ramla igjen, og på sjukehuset konstaterte dei brot i hofta.»

Ferdig behandla

VITAL: Annie Søreide (96) har klart seg sjølv heile livet. No hadde ho behov for hjelp, men fekk ikkje det ho hadde krav på, meiner familien.

På sjukehuset i Ålesund fann dei heller ikkje brot eller andre skader dei kunne behandle. Dermed vart Annie Søreide rekna som ferdig behandla, og kommunen er dermed ansvarlege for å gi henne eit tilbod vidare.

Finn ikkje kommunen eit tilbod til utskrivingsklare pasientar innan 24 timar, må dei betale 4.000 kroner i døgnet til sjukehuset.

Nokre pasientar treng institusjonsplass, medan andre treng hjelp heime.

Tildelingskontoret for helse- og omsorgstenester i Ålesund avgjorde at Annie Søreide kunne klare seg heime med hjelp frå heimesjukepleien, og dei sende henne heim.

– Dette avgjorde dei trass i at både legar og sjukepleiarar meinte ho var for dårleg til å bli sendt heim. Eg fekk sjokk. Korleis kan dei gå på tvers av det legane og sjukepleiarane seier? spør dottera Randi Søreide Ulrichsen.

Spectator
mandag 23. januar kl 09 Bra! fra Aud W
RedigerSlettDu kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.

Nye eksempler bare strømmer på – så en kan lure på hvordan dette egentlig blir til under dette elendige styret til AP og de R/G – jf nok et aldeles skrekkelig eksempel på ansvarsfraskrivelse

.Ragnhild Moxnes (94) lå på sykehjemmet og hylte med sterke magesmerter. Vakthavende lege nektet å komme til unnsetning.
TRENGTE HJELP: Ragnhild Moxnes (94) ble nektet legetilsyn.

(Dagbladet): Fredag den 30. januar 2009 fikk Ragnhild Moxnes akutte smerter i magen. Hun var da beboer ved et sykehjem i Oslo. Tolv dager seinere døde hun på sykehus, dit kom hun altfor seint til at livet kunne berges. Nå forteller hennes sønn, Paul Moxnes, at sykehjemmets vakthavende lege, ikke hadde tilhold på sykehjemmet.

Både vakthavende lege og legevakt nektet å komme og se til Ragnhild, selv om både sykehjemsansatte og Paul Moxnes desperat ringte etter tilsyn.

- Legen som ikke ville komme og se til min mor, beordret medisinering via telefon. Mor lå og hylte av smerter og jeg ba om at en lege måtte komme og se til henne. Jeg ringte også legevakta i Oslo. Heller ikke de ville komme, forteller han til Dagbladet.

Smertefull død
Ragnhild Moxnes ble liggende søvnløs med sterke smerter i fire døgn. Pulsfrekvensen hennes lå på 120 slag i minuttet. Gjennom hele helgen nektet sykehjemmet å oppi telefonnummeret til vakthavende lege. Til slutt sende Moxnes en e-post til vedkommende.

- I løpet av helgen ble mor verre, ingen ville hjelpe og først natt til mandag var hennes hyl så høye at vakthavende sykepleier kontaktet vakthavende lege. Legen tok ikke telefonen og ambulanse ble kontaktet. På sykehuset ble det konstatert store magesmerter, forteller Moxnes.

Da Paul Moxnes ankom sykehuset, fikk han beskjed om at det mest sannsynlig var gått for lang tid til at livet hennes kunne berges. Han ble spurt av sykehusets lege om moren skulle få «konservativ» behandling. Det svarte Moxnes ja til.

Det Moxnes ikke visste, var at «konservativ» behandling betød stopp av næringstilførsel men tilførsel av store doser valium og morfin annenhver time.

- Det ble gjort helt til hylene stilnet og mor døde. Det tok tolv dager, forteller Moxnes.

Brøyt ikke loven
Moxnes klaget hendelsen inn for Helsetilsynet. Svaret som kom, var krystallklart: Moxnes mor hadde fått den behandling hun etter loven har krav på, men legetilsyn burde vært foretatt på et tidligere tidspunkt.

I en kronikk i dagens avis, tar Moxnes til orde for en endring i lovverket.

- Jeg håper at det kan bli lovstridig å ikke føre legetilsyn med pasienter på et sykehjem.

Paul Moxnes håper at hans historie kan sette i gang en debatt som løfter teamet opp på et høyt politisk nivå. At han etter tre år til slutt har maktet å fortelle om de siste dramatiske døgnene i sin mors liv, takker han artist og forfatter Ketil Bjørnstad for.

- Det er først nå jeg har greid å sette ord på dette. Jeg vil påstå at det nesten har gitt meg en «Posttraumatisk stresslidelse». Jeg hadde ikke greid det uten hjelp fra Bjørnstad. Han hjalp meg til å få satt ord på det som hendte. Ketil opplevde at hans far ble sultet og tørstet i hjel på sykehjemmet, sier Moxnes.

Nå i ettertid klandrer Moxnes seg selv for at han selv ikke reiste ut og fysisk hentet en lege til sin mors sykeseng.

- Dessverre er jeg ikke slik som person, jeg var altfor svak til å ta slike steg, sier han.

Skylder på konflikter
Moxnes har brukt mye tid på å gå gjennom hva som gikk galt. Hvorfor ingen lege kom og førte tilsyn med hans mor. Han påpeker at sykehjemmet opplevde et fravær av en klar leder den perioden hans mor ble akutt syk.

- Hadde ledelsen ved sykehjemmet vært på plass, hadde ikke min mors situasjon eskalert til et så tragisk utfall. Jeg vet at det var interne konflikter og en vikarierende leder da dette hendte. Det var rett og slett ingen sentral leder ved avdelingen min mor bodde, sier han.

Til Dagbladet sier daglig leder ved det aktuelle sykehjemmet at de ikke har noen kommentar til Moxnes opplevelser og henviser saken videre til den omtalte tilsynslegen.

- Dette er en trist historie og Paul Moxnes opplevde den helt sikkert slik han forteller. Jeg har ingen problemer med at han nå står fram med den. Men Helsetilsynet har behandlet Moxnes klage og avvist den, sier tilsynslegen til Dagbladet.

Den gleden jeg opplever når jeg ser mennesker i regionen gå i mot prosjektet er nesten ubeskrivelig. Dette prosjektet har skapt kvalme hos meg så lenge jeg har vært det bekjent. For meg virker det som om Arbeiderpartiet også lokalt prøver å lure gjennom vedtak for prestisjetunge prosjekt de kan ha på skrytelista. Etter siste informasjonsrunde fikk jeg vite at det er en ramme på 1400 millioner til prosjektet, halvparten av disse pengene skal gå til å legge bru over beitstadsundet. Fylkeskommunen har også godkjent å bidra med omtrent halvparten av totalrammen, resten skal kreves inn med bomfinansiering.

Jeg har bil, jeg betaler årsavgift og veiavgift, i tillegg gir jeg Staten Norge over 1/3 av lønna mi i året. Norge får også mellom 15-25% moms på alt jeg handler. I tillegg kreves det altså at jeg betaler bomavgift når jeg skal bruke bilen jeg har betalt avgifter på, og dieselen som er avgiftsbelagt langt over pipa på raffineriet ! Som om dette ikke var grunn nok til å gi en lang kabel i bomveifinansiering, setter jeg også spørsmålstegn ved motivasjonen for prosjektet. Et av argumentene er at vi skal få kjøre 80 km/t på større deler av strekningen, men det er i mine øyne ikke det som må prioriteres. Det er flere ulykkesutsatte steder på strekningen som ikke er nevnt i planene. For meg er det mye viktigere med utbedring på disse stedene, enn at jeg kan bruke 10 min mindre mellom Namsos og Steinkjer. I tillegg er det for meg helt uaktuellt med 5 bomstasjoner mellom Namsos-Steinkjer, noe som vil kreve at om man skal kjøre fra Namsos rådhus og til Steinkjer Rådhus, en tur som tar en times tid, vil man måtte passere 6 bomstasjoner. Dette vil med klar margin skape den største tettheten av bomstasjoner i Norge, I alle fall om man regner inn befolkningstetthet.

I sommerhalvåret er det få problemer å være bilist på fv17. Veien er bra nok, og trenger bare vedlikehold. På vinteren derimot, er det som å kjøre på finnmarksvidda. Dette er ikke fordi veistandarden er for dårlig. Det er fordi snøbrøytingen ikke holder mål, jeg hadde vært en velholden mann im jeg hadde fårr 20 kroner for hver gang standarden på denne veien vinterstid ikke har fulgt de fastsatte retningslinjene for brøyting og vedlikehold. Om man tror dette problemet forsvinner om vi får en ny stor vei er man dummere enn hva som burde vært lovlig for en politiker i alle fall. Det snør like jævla mye på en motorvei som landevei !

Litt synsing om vegprosjektet mellom Namsos og Steinkjer må til. Jeg har ikke akkurat noen vegfaglig kompetanse å skilte med, men jeg kjører strekningen 2-4 ganger i uka og attpåtil var jeg med på å vedta forprosjektet i Namsos kommunestyre i 2008, eller var det i 2009. Så det får våge seg.

Det var et grundig arbeid vi fikk oss forelagt den gang, og det var vanskelig å være uenig i konklusjonene. Det er verdt å nevne at allerede på de første sidene ble kostnadene gjennom bompenger presentert i en fargerik tabell, sammen med besparelsene i tid og antall kilometer. Med tanke på Namdalsprosjektets politiske sandstorm hadde vegvesenet lært og valgt bilistens fokus: What’s in it for me?

Tidsbesparelsen var 9 minutter for lette kjøretøy og 12 minutter for de tunge. De estimerte bompengesatsene var 35 kroner for lette kjøretøy og 120 kroner for store kjøretøy for hele strekningen. I tillegg kom rabatt for storforbrukere. Det skulle satses på et innkrevingssystem hvor man betalte etter hvor langt man har kjørt. Nyveg fra Malm lå inne i prosjektet og der ble 1/3 av reisetiden kuttet. Det får man si var positivt for dem, men så var det også dem som hadde vært toneangivende i oppstarten da. For tunge kjøretøy var det kalkulert med kr 129 i besparelse, og for private kr 25. Men ærlig talt. Bompenger er utidig, og for et inntektsmessig bunnfylke som Nord-Trøndelag er nesten enda verre. Nå må man nærmest betale for fritiden sin!

Prosjektet var bra, alle fikk ikke viljen sin, men det var det godt innenfor det politisk mulige. Nå ser imidlertid korthuset ut til å falle sammen, og fortsatt gjenstår all ondskaps mor, endelig plassering av bomstasjoner! Den gang forprosjektet ble vedtatt i Namsos var dette selvsagt tema. Vel vitende om innbyggernes og politikernes erfaring med bompenger forsikret vår mann i styringsgruppa at vi ikke skulle ha bomstasjoner internt i kommunen. Jo takk, skulle bare mangle.

Grundig forarbeid var det så visst, men når sola rant og prisene kom fram begynte striden, striden som vi skulle unngå fordi prosjektet var så bra. La meg gjøre mitt syn klart. Pengene bør brukes til sikker og rask fremkommelighet mellom Ytre Namdal via Namsos til Steinkjer. Da må Verran vike. Vi må heller ikke nødvendigvis legge vegen utenfor alle våre små sentrum for å holde maksimal fart. Og hvorfor ikke det? Hovedsakelig fordi vi vil ha effektiv og konkurransedyktig kollektivtransport. Da må ikke bussholdeplassene ligge ved den svære Fylkesvegen langt unna der folk bor. Bussen må så langt som det er praktisk mulig følge Fv17, nærme folks hjem, skoler og arbeidsplasser, først da blir den et reelt og miljøvennlig alternativ til bil. Vi må heller legge penger i godt vedlikehold og sikkerhetstiltak med god trafikkflyt. I tillegg kommer tilleggskostnader for årlig vedlikehold dersom vi forlater eksiterende Fylkesvegtrasè. Til slutt vil eventuelle omkjøringer true jordbruksareal, lokalt næringsliv samt redusere populariteten som turistveg. Det har altså sine ulemper med tunnel også.

Som nevnt må ny bru over Beitstadsundet ut av prosjektet. Sorry Malm. Men når over halvparten av prosjektkostnadene er knyttet til denne vegstubben som ikke korter ned avstanden på den viktigste strekningen er det en utfordring som ikke kan overvinnes. Da må heller gjenstående del av prosjektet utvides nordover i retning mot ytre Namdal.

For eventuelt nye lesere kan det være greit å nevne at kalkylene på veibyggingen kom seg på 1,3 mrd 2008-kroner. Pluss/minus 40 prosent. Selv med dette romslige slingringsmonnet sprakk altså kalkylen i negativ retning. Men Fylkesråd Jensen har forsikret fylkestinget om at alle overskridelser skal dekkes av bompenger. Tydelig at noen har laget spillregler før. Jeg må innrømme at jeg lot meg friste av de helhetlige vurderingene.

Link: Var det…?

Hvem tar ansvar for KS sitt mandat?

Sist uke gikk KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) til brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstid med Utdanningsforbundet.

KS er en medlemsorganisasjon som organiserer storparten av landets kommuner. Det er med andre ord kommunene som gir KS sitt mandat i forhandlinger.

KS har over flere år ført en svært utfordrende og aggressiv linje mot lærernes opparbeidete rettigheter. I ei tid med sviktende rekruttering til læreryrkene har KS valgt ei linje som har ført lærergruppene enda lenger ned på stigen over yrkesgrupper med lav livslønn. Førskolelærere og lærere tjener ligger helt i bunn livslønnsmessig, uavhengig av om man sammenlikner med grupper med eller uten uten tilsvarende utdanning.

Lærerne undrer seg over at signalene fra ulike undersøkelser, blant annet Tidsbrukutvalget – hvor også KS var med og avga en enstemmig konklusjon, ikke blir fulgt opp på andre måter enn gjennom sparetiltak.

For pedagogene vekker det bekymring og sinne når det virker som at utfordringene i skoleverket -som det for øvrig fokuseres svært mye på fra arbeidsgiversiden og politisk ledelse – ser ut til å skulle løses med sparekniv.

Hvordan skolen skal bli en bedre læringsarena dersom man flytter tid fra forberedelse til undervisning, og over til etterutdanning av lærere to uker i august, og ett par uker i skoleåret, er for pedagogene en gåte som er vanskelig å løse. Hvordan skal undervisningen kunne bli bedre dersom den er dårligere forberedt? Hvordan skal lærere med mindre tid kunne tilrettelegge bedre for ulike elever med individuelle behov? Og – som vi senest så i innlegget fra Direktør Jøsendal i KS i Adressa den 23. januar, hvordan skal vi se den enkelte elev bedre når KS eneste mål er at vi skal se flere og flere elever samtidig?

For – det er nettopp dette som er konsekvensene av omleggingene KS nå stresser med å få gjennom. Tida som lærerne i dag bruker til å forberede timene skal flyttes, bort fra søndager og kveldstid, bort fra den enkelte elev – og over til kompetanseheving i august, oktober, februar og slutten av juni.

Lærerne ønsker kompetanseheving, men vi ønsker ikke at elevene skal betale regninga for det.

Lærerne lurer også på hvor KS plutselig nå henter kompetansehevingsmidlene fra? De – som i en rekke kommuner enda ikke har kunnet følge opp riksmeklingsmannens møtebok fra tariffoppgjøret i 2008 om lønn for kompetanse, skal altså nå gi lærerne uker med kvalitetsmessig kompetanseheving. De – som senest dette skoleåret måtte frasi seg forpliktelser for lærernes etter og videreutdanning på grunn av dårlig kommuneøkonomi, skal altså nå plutselig fremstå som en troverdig samarbeidspart? De som i de fleste kommunene ikke har gitt de lærerne som har villet det mulighet til å ta etter- og videreutdanning etter 40-40-20 ordningen fordi det ikke har vært penger til det.

Etter at KS tok over arbeidsgiveransvart for lærerne har trendene vært tydelige: KS har uttalt skyhøye ambisjoner for skoleverket, samtidig som det har blitt forlangt at mer skal løses for mindre. Det har blitt færre lærere i skoleverket mens antallet assistenter har gått opp.

Lærerne her i landet er sinte nå. Og mest av alt lurer vi på dette: Hvem er det av våre lokale politikere som er med på å gi KS det mandatet de virker å ha fått? Hvilke prosesser legger politikere og byråkrater til grunn når de hardnakket hevder å kjenne skolehverdagen og lærernes tidsbruk bedre enn lærerne selv?
Lærergruppa er høyt utdannede mennesker. Med flere års høyere utdanning samt praksis over mange år forventer vi å bli lyttet til og tatt på alvor i utformingen av vår egen profesjon. Det er dessverre sjelden vi hører om politikere og byråkrater som tar seg tid til å spørre om hvordan hverdagen faktisk er. Enda sjeldnere opplever vi at de samme menneskene tar seg tid til annet enn kosmetiske besøk i skolehverdagen.

Så – spørsmålet går til våre politikere og byråkrater: Gi oss begrunnelsene for hvorfor dere er med på å gi KS det mandatet de tydeligvis har fått før forhandlingene med sine arbeidstakermotparter de siste årene.

For øvrig tror jeg alle kan forberede seg på arbeidskonflikter innen kommunal sektor i vår. Om arbeidsgiversida har tenkt å følge opp sin linje i arbeidstidsforhandlingene også ved tariffoppgjøret kan det bli god bruk for oppsparte avspaseringsdager på vårparten for alle som må ta vare på sine egne barn når streikene bryter løs. Ansvaret for en slik utvikling vil i så fall helt og holdent skyldes arbeidsgivernes arroganse.

Preben Pettersen Uthus
Leder
Utdanningsforbundet Selbu

I dag kan vi lese i Sarpsborg Arbeiderblad påstanden om at det er Guds Vrede som kan ligge bak både massakren på Utøya og Alexander Kielland ulykken. Dette er påstått fra statsviter Per Haakensen på et KRF møte i Sarpsborg. Lederen i det lokale KrF laget vil ikke ta avstand fra utsagnet. I tillegg knyttes det også politikk til saken og budskapet fra de ekstreme kristne i forsamlingen er at Norge har blitt for Israelfiendtlig og for liberalt. Abortloven nevnes som eksempel. Derfor er Gud sint på oss.

For det første er dette innenfor ytringsfrihetens grenser. Folk, også statsviterer, kan si meningsløse, støtende og sårende ting. De kan også komme med udokumenterte påstander. De kan til og med ta Gud til inntekt for sitt syn uten å blunke. Til og med når det kommer til å skyte, drepe og skade uskyldige ungdommer på en sommerleir. Jeg blir selv såra over en slik kobling. Men mest av alt tenker jeg, hvem i all verden tror du at du er?

Disse holdningene eksisterer i en del konservative kristne miljøer. Derfor er det bra at slike holdninger kommer frem i lyset. Da kan vi diskutere dem og ta avstand fra dem. Da kan vi etterspørre belegg for påstandene og riste oppgitt på hodet over idiotiske utspill. Vi kan til og med gråte en skvett og bli forbanna.

Jeg er glad for at jeg tror på et budskap om toleranse, raushet og kjærlighet når jeg tenker på en Gud. Min og jeg tror de fleste andres Gud, trenger du ikke skremme med på KrF møter eller er en som straffer andre.

Jeg vet at det som kom fram i Sarpsborg var et ekstremt synspunkt. Jeg er lettet men ikke ovverasket over at KrF leder Knut Arild Hareide rykker ut og tar avstand fra denne koblingen. Når gjør lederen i Sarpsborg KrF og ikke minst Per Haakonsen det samme? En unnskyldning er på sin plass.

Sosialdemokratene i Sverige har spilt fallitt og seg selv inn i stor lederkrise de senere årene, og hadde det ikke vært for de spesielle forholdene som er resultatet av de grusomme hendelsene i Norge – så er det heller ikke utenkelig at det kanskje ville vært samme resultat også i Norge! I svært mange saker er de nå helt i utakt med folkets meninger om politikk jf bl a helsereformen som har gitt svært mange uheldige forhold med sykehusnedleggelser m v samt samferdselssektoren som lider under manglende bevilginger etc og videre politiet som må henlegge saker i stor skala på grunn av manglende ressurser – og det er bare å vise til folkemeningen i meningsmåling etter meningsmåling hvor trenden er klar og gir nå stor borgerlig forsprang og ledelse! Jf sakset fra Nrk

Krisemøte i Sverige etter Juholt-exit

Søndag møtes de svenske sosialdemokratene for å snakke om framtiden.

Håkan Juholt tid som leder for Socialdemokratarna er over etter at han valgte å trekke seg lørdag.

Målet for krisemøtet i dag er å få det sosialdemokratiske partiet ut av krisen de nå sitter midt oppi, etter Juholts avgang.

Anneli Hulten fra Socialdemokratarna i Göteborg, Helene Fritzon, ordfører i Skåne, partisekretær Carin Jämtin, og Veronica Palm, ordfører i Stockholm er blant dem som deltar i møtet. En deadline for møtet er ikke satt.

– Krisen er ikke over. Nå må vi jobbe med å få fram vår politikk. Det holder ikke bare å bytte ut partiledere, sier Carin Jämtin til TV4.

Målet for Socialdemokratarna er å bli et fungerende opposisjonsparti, mener hun.

– Det er en helt unik situasjon for vårt parti. Vi gjennomgår en krise akkurat nå. Vi kommer til å diskutere til å begynne med, og det vil vi også gjøre senere i uken, sier Jämtin.

Det var klokken 15.00 i går at Juholt annonserte sin avgang foran et stort pressekorps. Juholt snakket bare et par minutter og svarte ikke på spørsmål.

– Jeg vil ikke stå i veien for den nystarten som Socialdemokratarna behøver, sa Juholt på pressekonferansen.

Håkan Juholt overtok som leder for Socialdemokratarna i mars i fjor.

Det er ikke klart hvem som overtar etter Juholt. Men partisekretæren Carin Jämtin er en aktuell kandidat, ifølge svenske medier. Også Wanja Lundby-Wedin kan ta over lederrollen.

Sosialdemokratene i Sverige har spilt fallitt og seg selv inn i stor lederkrise de senere årene, og hadde det ikke vært for de spesielle forholdene som er resultatet av de grusomme hendelsene i Norge – så er det heller ikke utenkelig at det kanskje ville vært samme resultat også i Norge! I svært mange saker er de nå helt i utakt med folkets meninger om politikk jf bl a helsereformen som har gitt svært mange uheldige forhold med sykehusnedleggelser m v samt samferdselssektoren som lider under manglende bevilginger etc og videre politiet som må henlegge saker i stor skala på grunn av manglende ressurser – og det er bare å vise til folkemeningen i meningsmåling etter meningsmåling hvor trenden er klar og gir nå stor borgerlig forsprang og ledelse! Jf sakset fra Nrk

Krisemøte i Sverige etter Juholt-exit

Søndag møtes de svenske sosialdemokratene for å snakke om framtiden.

Håkan Juholt tid som leder for Socialdemokratarna er over etter at han valgte å trekke seg lørdag.

Målet for krisemøtet i dag er å få det sosialdemokratiske partiet ut av krisen de nå sitter midt oppi, etter Juholts avgang.

Anneli Hulten fra Socialdemokratarna i Göteborg, Helene Fritzon, ordfører i Skåne, partisekretær Carin Jämtin, og Veronica Palm, ordfører i Stockholm er blant dem som deltar i møtet. En deadline for møtet er ikke satt.

– Krisen er ikke over. Nå må vi jobbe med å få fram vår politikk. Det holder ikke bare å bytte ut partiledere, sier Carin Jämtin til TV4.

Målet for Socialdemokratarna er å bli et fungerende opposisjonsparti, mener hun.

– Det er en helt unik situasjon for vårt parti. Vi gjennomgår en krise akkurat nå. Vi kommer til å diskutere til å begynne med, og det vil vi også gjøre senere i uken, sier Jämtin.

Det var klokken 15.00 i går at Juholt annonserte sin avgang foran et stort pressekorps. Juholt snakket bare et par minutter og svarte ikke på spørsmål.

– Jeg vil ikke stå i veien for den nystarten som Socialdemokratarna behøver, sa Juholt på pressekonferansen.

Håkan Juholt overtok som leder for Socialdemokratarna i mars i fjor.

Det er ikke klart hvem som overtar etter Juholt. Men partisekretæren Carin Jämtin er en aktuell kandidat, ifølge svenske medier. Også Wanja Lundby-Wedin kan ta over lederrollen.

I meningsmåling etter meningsmåling bekrefter nå norske velgere at de er meget misfornøyd med regjeringen av AP og de R/G, og trenden fortsetter med å vise at de er i klart mindretall i den norske befolkning! De klarer ikke gjøre jobben sin skikkelig, og det kommer løftebrudd etter løftebrudd og stadig nye avgifter som pålegges det norske folk – spesielt nye bomavgifter hvor folk pålegges å betale i 18 år for å spare 1 minutt reisetid i Nordland f eks! Alle avgifter bileiere nå pålegges brukes altså ikke til veier og vedlikehold som lovet – men helst til andre formål som tjener regjeringen og ikke vei- og transport! Tragisk utvikling av infrastrukturen i Norge er altså heller resultatet! Jf

SV på nytt under sperregrensen

Oslo (NTB): Sosialistisk Venstreparti får bare 3,8 prosent på januarmålingen i Dagens Næringsliv. Det er det laveste nivået for partiet på 15 år.
Partiet faller 1,2 prosentpoeng fra et allerede lavt nivå på 5 prosent i desember på målingen Sentio har gjort for Dagens Næringsliv.

Arbeiderpartiet er størst på meningsmålingen med 34,2 prosent, ned 0,6 prosentpoeng. Senterpartiet får 5,5 prosent, 0,2 mer enn sist. Rødt gjør det også godt på målingen med 2,1 prosent.

Høyre holder stillingen med 27,7 prosent, fram 1 prosentpoeng, mens Fremskrittspartiet faller 0,8 til 15,9 prosent. Kristelig Folkeparti er nede på 4,6 prosent, en framgang på 0,2, mens Venstre får 5,2 prosents oppslutning, fram 0,6.

Dersom denne målingen var resultatet av et stortingsvalg, ville de rødgrønne regjeringspartiene fått 72 plasser på Stortinget, 14 færre enn i dag, og de ville dermed mistet flertallet. Rødt ville fått én plass, mens de borgerlige partiene ville sikret seg 96 mandater og fått et klart flertall. (©NTB

Det har nå kommet fram i et hemmelig notat fra AP – at de er virkelig redd for Høyres framgang fram til neste valg 2013 – og at Høyre virkelig nå representerer noe nytt og framstår som et reellt alternativ til AP innen sosial-, helse- og skolepolitikk m m. Ja, det er virkelig på tide at sannheten kommer fram – at det AP står for er ikke alfa og omega for den norske velgermasse. Det er mange partier som er like bra og er heller langt bedre politiske alternativer – som ikke har i seg så mye kameraderi, politisk korrupsjon, familie- og dynastibygginger og lite redelige forhold som mesteparten av APs politiske framferd gir bud om og har stått for siden siste verdenskrig. De har i det minste virkelig sørget meget godt for seg selv, sin familie, venner og politiske forbindelser – og det har vært en meget uverdig utvikling på den måten i det partiet! Tragisk nok! Men dette bærer nå bud om at norske velgere virkelig setter mindre og mindre pris på! Jf

Hemmelig Ap-notat på avveie

Et internt notat viser at Ap er urolige over Høyres framgang.

Det fortrolige strateginotatet ble denne uken behandlet av sentralstyret i Arbeiderpartiet.

«Partiet Høyre har per i dag få svake punkter og et stort velgerpotensiale. Det er nå en stor konkurranseflate mellom Arbeiderpartiet og Høyre om velgere», står det i notatet TV 2 har fått tilgang til.

Notatet, som er skrevet av partisekretær Raymond Johansen, viser at Ap mener kampen i 2013 vil stå mot Høyre.

- De representerer noe nytt
Aps partistrateger har ifølge tv-kanalen brukt mye penger på meningsmålinger som viser at velgernes tillit til Høyre stiger både når det gjelder skole, eldre og helsepolitikk.

Det kommer fram i notatet at trusselen, slik Ap ser det, er at Høyres lykkes med å fremstå som lik Arbeiderpartiet i politikken, men samtidig representerer noe nytt.

I notatet står det også at mange velgere ikke ønsker en regjering der Fremskrittspartiet inngår.

Vurerer avstand fra SV og Sp
Det slås dessuten fast at «det er flere som lar seg begeistre over en ren Arbeiderpartiregjering enn fortsatt rødgrønn regjering», og at de må bestemme seg for om de er bedre tjent med å føre en egen valgkamp uavhengig av SV og Sp.

Det er så man knapt tror det:

I et av verdens kaldeste land med kanskje verdens reneste strømproduksjon har vi en regjering med det uttalte politiske mål å gjøre strømmen dyrere for Norges innbyggere. Det kalde vintre og grov forsømmelse av utbygging ikke har greid å gjøre med prisene, skal regjeringen nå sørge for ved å bygge flere kabler for eksport av strøm til utlandet.

Det uttrykte målet til de rødgrønne er dyrere strøm for deg og meg. Målet, … slå den!

Les mer om de rødgrønnes kommende strømsjokk til deg og din familie her