Namdaling

Norske politikere er passive, og nordmenn flest late og selvgode, ifølge amerikansk diplomat. Den amerikanske ambassaden i Oslo advarte for tre år siden Washington mot radikalisering og ekstremisme som kan føre til terrorvirksomhet i Norge.
I dokumentene fra ambassaden som er lekket til WikiLeaks og som Aftenposten og Svenska Dagbladet har fått tilgang til, fremgår det at amerikanerne oppfatter norsk politi som på defensiven, ute av stand til å konfrontere de ekstreme miljøene og dårligere rustet i terrorberedskap enn kollegene i Danmark og Sverige.
Den amerikanske ambassaden i Oslo mener Norge kan komme inn på en farlig vei hvis ikke noe gjøres raskt. Unge norskpakistanere som står utenfor arbeidslivet, pekes ut som en risikogruppe. Radikalisering og ekstremisme kan føre til terrorvirksomhet også i Norge, skriver Aftenposten. Hva mener du ?

Nord-norsk ærespris
VAnndammen EN SUKSESS
EVU: Videregående VA-teknikk 2011

VAnndammen 2010 ble gjennomført den 9. og 10.november 2010 og hadde 183 påmeldte deltakere fra hele landet.

VAnndammen er en fagkonferanse som har som mål å bedre rekrutteringen til vann- og avløps utdanningen, bidra til å oppdatere undervisningen i vann og avløp, etablere en mulighet for etterutdanning samt gjøre høgskolen til et møtested for nord-norske vann- og avløpsvirksomheter. Dette gjelder kommuneansatte i tekniske etater, utstyrsleverandører, konsulenter, studenter og andre innen fagområdet.

Hele vann- og avløpsbransjen, som med en fellesbetegnelse kalles VA-industrien ser på VAnndammen som et viktig rekrutteringstiltak for å øke tilgangen av ingeniører til en bransje som kan få en dramatisk reduksjon av teknologisk kompetanse de nærmeste årene. I tillegg er det innenfor vann- og avløpsanlegg et nasjonalt etterslep på 110 mrd. kr.

VA-industrien skal hvert år under VAnndammen utgi en ærespris til en person som har gjort en ekstra innsats for VA-industrien. I 2009 ble prisen delt ut til propellen VA-sjefen i Tromsø, Geir Helø og i år gikk prisen til Rune Grov ved Høgskolen i Narvik.

Årets VAnnmann er en visjonær person som ser nødvendigheten med et nært og godt gjensidig samarbeid med næringslivet. Han har tatt signalet fra bransjen, og har gjort det om til handling som også er vist gjennom etablering av VAnndammen som har blitt til en suksess.

Årets VAnnmann ønsker at høgskolen fortsatt skal ha et godt og gjensidig samarbeid med næringslivet i nord, og utdanne praktiske ingeniører på bachelor- og masternivå som landsdelen etterspør. Innenfor forskning bør høgskolen prioritere erfaringsbasert forskning og produktutvikling for næringslivet i nord-området.

Årets VAnnmann, Rune Grov gikk ut fra NTH høsten 1969 med hovedfag innen Vann- og avløpsteknikk. Han kom til Narvik Tekniske Skole 1974 som lærer bl.a. i VA-teknikk, har senere også vært rektor og prosjektleder for oppstart av sivilingeniørutdanningen i Narvik. I 1992 begynte han på VINN som direktør på avdeling for teknologi hvoretter han gikk over til Hålogaland Resursselskap som direktør. I 2002 kom han tilbake til Høgskolen i Narvik som førstelektor på bygg og ansvarlig bl.a for faget VA-teknikk. Grov er nå pensjonist, men brenner fortsatt for faget og Høgskolen i Narvik.

Se også:
Velkommen på laget for BA-bransjen i nord
Nisser og Dverge Bygge i Bjerge
Viktig bygginformasjon akkurat nå

Spørsmålet jeg stiller meg når NA har valgt Tema rus og vold: Hva ønsker de å oppnå/belyse?
Jeg vil anta at det handler om å bevisstgjøre for oss at det er mange måter å møte hverdagen på med ulike utfordringer – i familie, privat, jobb og i ulike sosiale sammenkomster/- lag.

Ingeborg Rossow, ansatt i SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning), stiller spørsmål om hva god forebygging av rusmiddelproblemer er, og skildrer følgende:
”Selv om mediene gjerne gir inntrykk av at narkotikamisbruk er det store og viktige rusmiddelproblemet, er den langt største delen av de rusmiddelrelaterte skadene knyttet til alkoholbruk. Det er en nær sammenheng mellom totalforbruket av alkohol og omfanget av alkoholrelaterte skader.
For en stor del av de alkoholrelaterte skadene, – først og fremst de akutte skadene, er det ikke en liten gruppe misbrukere som står for størstedelen av skadene. Tvert i mot kan størstedelen av de akutte alkoholskadene tilskrives det store flertallet av befolkningen som ikke har et misbruksproblem, men som noen ganger utsetter seg selv – og andre – for skader i fylla.”
Rossow forklarer videre at en rekke studier har vist at alkohol er en svært viktig risikofaktor for voldskriminalitet og skadeverk, mens narkotikabruk spiller en mindre rolle her. Siden alkohol har så mye større utbredelse enn narkotika, vil flere barn, partnere og andre nære pårørende rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbruk, forteller Rossow.
”Alkoholbruk utgjør også en viktigere faktor i forbindelse med voldsutøvelse enn narkotikabruk, og et flertall av alle voldsepisoder her i landet er alkoholrelatert,” og konkluderer med at det samlet sett ikke kan herske tvil om at alkohol forårsaker en større belastning for samfunnets ressurser og at alkohol representerer et alvorlig problem for langt flere misbrukere og deres nærmeste enn hva narkotika gjør.

Trygghet, service og orden?
Statistikken viser at Verdal har registrert 173 narkotikasaker så langt i år, mens Namsos kun har registrert 24 saker i år og 47 i fjor. En slik statistikk burde i utgangspunktet betraktes som positivt, men i lokalavisa forklares den lave statistikken som en konsekvens av politiets nedbemanningssituasjon. – Dermed lyver statistikken. Det blir i stedet hevdet at politiets fravær gjør sitt til at narkotikamiljøet i Namsos vokser og ødelegger byen vår, langere rekrutterer og forderver våre barn, mens politiet står maktesløse og ser på dette skrekkscenarioet. De er handlingslammet på grunn av manglende ressurser, det er en fortvilende økonomisk situasjon for politiet.
Hvordan kan man da hevde at det er et voksende narkotikamiljø i Namsos og Namdalen? Hva kan være bakgrunnen for at politiet og media er så opptatt av å skape et slikt dystert bilde av byen vi bor i?

Ulovlige rusmidler er relativt utbredt i vårt samfunn – og omfatter mange ulike stoffer, som brukes med ulik intensitet og i svært ulike sosiale sammenhenger og arenaer. Brukere av, og de som blir tatt for å ha hatt befatning med, ulovlige rusmidler – kan i liten grad tillegges å være en homogen gruppe.

Mange av dimensjonene i den mangfoldige gruppen ”narkotikasiktede” og deres straffesaker kategoriseres bort i kriminalstatistikken. Bruk og besittelse av mindre mengder stoff registreres som brudd på legemiddelloven – til forskjell fra besittelse av større mengder, omsetting og smugling som er brudd på straffeloven.
I praksis betyr det at 2 forskjellige mennesker kan bli tatt i samme “sak”, den ene blir forelagt bot etter legemiddelloven mens den andre blir siktet og dømt etter straffeloven.
Bidrar dette til at vi kan skille mellom dem som stort sett er tatt for eget misbruk, og dem som er involvert i større saker? Ikke nødvendigvis. Det handler også om hva påtalemakten/utøverne ønsker seg! I slike tilfeller, må de rettferdiggjøre egne handlinger og overtrampene mot enkeltmennesker. Gjør det dem til en gruppe lovbrytere?

Politiets økonomiske utfordringer skaper problemer for lokalsamfunnet. Politidirektoratet ser på befolkningstetthet og kriminalstatistikker når de bestemmer seg hvor det skal settes inn ekstra ressurser. Det betyr at jo flere kriminelle handlinger og straffbare saker, dess mer penger i kassen.

Hvordan kan politiet skaffe mer penger ut ifra dette?

Politi(kk) og økonomi på dagsorden
Det er en politisk og økonomisk strategi kamuflert av samhandlingsplaner og ”nødvendige” samfunnstiltak. Kommunale etater, næringsaktører, politikere, frivillige organisasjoner osv. bidrar aktivt i arbeidet med å skape en felles allianse og påvirke folkeopinion med den hensikt å fordømme og felle de kriminelle. Samtidig kamuflerer de sine agendaer med forebyggende virksomhet mot narkotika, med spesielt fokus på barn og unge. I samarbeid med media sørger politiet for å skape uro og bekymring blant folket. Omtalen i media påvirker folks meninger og engasjementet vokser. Det er viktig at det blir signalisert at det er stort behov for økte midler, det er viktig å signalisere at vi er ofre for politiets ressursmangel.
Hva om dette er ”ressursutnyttelse” på høyeste nivå?

Med samhandlingsplaner på kryss og tvers av etatene, kan politiet fordele ansvaret til samtlige kommunale sektorer, som fordeler ansvaret til sine ansatte, som igjen formidler dette til befolkningen. Politiet kan la andre jobbe for seg.
Hva forteller dette oss? Hvorfor er det noen som sprer frykt i byen vår?

På tross av at Namsos har svært lave statistiske tall for narkotikasaker, signaliserer lokalavisa at det florerer med narkotika blant barn og unge. Innherred folkeblad, Verdalingen, har på sin side en moderat omtale av disse sakene, og avisa forklarer at tallet på narkosaker er tredoblet siden i fjor, noe som skyldes økt prioritet fra politiet.
Når det gjelder forebyggende tiltak mot vold og rus, har innehaver av utestedet Aboteket i Verdal tatt saken i egne hender. De har nulltoleranse for bråk og slossing, og fører ei ”svarteliste” med mellom 40 og 50 navn på personer som er erklært uønsket fra utestedet for korte eller lengre perioder (kilde: Innherred folkeblad, 25.11.10).

Borgervern?
Slik jeg leser noen av diskusjonsinnleggene i NA er det åpenbart at skyld er hevet over en hver tvil om hvem disse “sortemenn” er – og at maktutøverne står “maktesløse” mot denne styggedommen.
Da er det jo bare for oss “gode” borgere og ta loven i egne hender å jage disse menneskene/familiene ut av byen vår og Namdalen? Det kan det jo ikke være noe galt i? Eller…?
Kan det være sånn at alt er et politisk spill? En kamp om å beholde arbeidsplasser, makt og posisjoner? Er “noen” synderne? Eller er de bare utvalgte offer? Jeg er oppriktig bekymret.

Statsminister Jens Stoltenberg må lete etter en ny arbeidsminister dersom Hanne Bjurstrøm ikke er frisk nok til å jobbe igjen etter nyttår, krever leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet. Dette er en situasjon regjeringen bør løse. Dette saksområdet forvalter tross alt en tredel av statsbudsjettet og da er det viktig at man har en permanent statsråd på plass. En gammel nakkeskade har satt arbeidsministeren ute av spill i snart seks uker. Sykmeldingen er nå forlenget til 4. januar. Robert Eriksson får støtte fra professor Frank Aarebrot.- Når det gjelder Bjurstrøm og departementet begynner det etter hvert å bli veldig mye som hoper seg opp foran hennes sykmelding. Denne politikken krever mer enn halv maskin, sier Aarebrot. NAV halter, hva mener du bør gjøres ?

Nå benkes det til strid i KrF – hele partiledelsen skal byttes ut. Knut Arild Hareide er allerede innstilt som ny partileder. Hva som skjer med nestlederne Dagrun Eriksen og Inger Lise Hansen vites ikke men det er kommet krav om at begge to må byttes ut.

Ikke er jeg KrF-medlem, sympatisør eller velger – men jeg mener at Vikna-ordfører Karin Søraunet måtte være en glimrende nestlederkandidat for KrF. En raus og utrolig godt likt ordfører som tenker helhet og jobber til beste for alle innbyggerne må snart være klar for større oppgaver for partiet sitt. Vikna-ordføreren er med i mange viktige fora og har blitt en viktig stemme fra kommune-Norge. Jeg håper iallefall at valgkomiteen i partiet ser litt utenfor Stortings-kretsen når ny partiledelse skal velges. Det kan være lurt å ha med en god kommune- og fylkespolitiker i den sentrale partiledelse framover – og da er Karin Søraunet fra Vikna et godt nestlederemne.

Og så får vi håpe at takhøyden i KrF blir større og at det blir mer folkelig nå som Dagfinn Høybråten snart er historie…

Jeg har full respekt for andre kulturer og religioner. Men barneskolen må være en arena der det kulturelle og religiøse legges igjen hjemme, sier Mette Hanekamhaug (Frp) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget til Dagsavisen. Forslaget om forbud gjelder kun bruk av hijab og nikab, ikke andre symboler som kan knyttes til religion. Hijab er et kulturelt symbol på kvinneundertrykkelse. Det er ikke det kristne korset. Korset er heller ikke stort og prangende, og ikke til hinder for å delta i svømmeundervisningen, sier Hanekamhaug.

I forslaget fra Frp heter det: «Når man tvinger barna til å bruke hijab blir de lært opp i et kjønnsapartheid, som forkynner at kvinner er mindreverdige og må dekke seg til for ikke å vekke menns ukontrollerbare seksuelle lyster. Å på denne måten gi kvinner skylden for voldtekt er i seg selv alvorlig. Enda verre er det når denne tankegangen går så vidt som vi i dag ser tendenser til, der små barn blir ikledd hijab for ikke å vekke menns begjær». Hanekamhaug mener venstresiden bør støtte forslaget. De sosialistiske partiene roper som regel høyt når man diskuterer kvinnefrigjøring. Det er nettopp det vi snakker om her. Undertrykkelse av små jenter, sier hun. Hva mener du ?